Tekst og tanke


Alt anna enn redd
desember 29, 2008, 2:00 pm
Filed under: Litteratur | Stikkord: ,

Eg er ikkje reddDet begynner å bli et par måneder siden nå, at en liten, tynn bok fant veien fra en butikkhylle, over disken og ned i handleposen min. Det begynner å bli et par uker siden jeg leste den lille, tynne boka, og fordi den slett ikke var liten og tynn, så har det tatt meg litt tid å samle alle tankene mine ned på papiret.

Inger Hagerup spør i et av sine kjente barnedikt: «Er du større enn deg selv kanskje?» «Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd» av Rune F. Hjemås er nok større enn seg selv. Og det på den gode måten.

Kortprosasamlingen begynner med et utvalg tekster med tema man kan forvente seg fra en ung mann født på begynnelsen på 80-tallet. Og er det et problem? Nei, så langt der i fra. Så lenge tekstene er skrevet så godt som dette, er det mer enn nok god plass i norsk littereatur til Hjemås’ utforsking og beskrivelse av barne-, ungdoms- og ung-voksen-tid. At mange er skeptiske til dette temaet skjønner jeg dog, for det er mange som ikke har et så trygt og vakkert språk som Hjemås, og som heller ikke klarer å formidle oppveksten til oss priviligerte, norske 80-tallsbarn på en måte som gjør det til interessant lesning.

Men det som virkelig overbeviste meg var de mer absurde tekstene i samlingen. Her kommer Hjemås’ litterære og språklige overskudd virkelig til sin rett og for hver tekst blir jeg sittende tankefull igjen med en god smak i munnen som frister til mer.

De mange flotte anmeldelsene av boka er mine øyne berettiget: Overbevisende debut Rune F. Hjemås, og jeg gleder meg til neste gang du blir å finne i hyllene til norske bokhandlere.

Advertisements


Historisk sug
desember 27, 2008, 9:00 am
Filed under: Litteratur | Stikkord: , , ,

Ingen kapitler, omlag fire avsnitt og sidelange setninger, likevel er «Austerlitz» en bok du ikke vil ha lyst til å legge fra deg.

Boka handler om Austerlitz, en opprinnelig tsjekkisk mann, og hans fortrengelse av og deretter søken etter sannheten rundt sin egen identitet og historie. Historien blir fortalt av en uidentifisert jeg-person, som vi ikke får vite stort annet om enn at han reiser mye rundt i Europa. Han møter Austerlitz tilfeldig ved flere anledninger, og det utvikler seg etter hvert noe som fremstår som et vennskap mellom de to, selv om fortelleren alltid omtaler vennen ved etternavn.

Vennskapet gir jeg-personen og leseren innblikk i en sår og svært personlig historie for ett menneske, og en viktig bit av og tankevekkende fortelling om Europas historie: Andre Verdenskrig og Holocaust. «Austerlitz» er et gjennomført portrett av et menneske med en vanskelig historie, og på den måten gir det oss en bedre forståelse, både av krigen, men også av alle skjebnene som ble berørt av den, og som blir det fortsatt i dag.

Boka har som sagt noen eviglange setninger, oppramsinger og tankesprang, men i stedet for at dette gjør boka vanskelig å lese, trekkes leseren videre inn i historien og lokkes til å lese mer. Jeg vet ikke hvordan Sebald gjør det, for det å skrive på denne måten kan være drepen for de fleste fortellinger, men jeg synes det er mesterlig, og anbefaler alle å ta seg tid til å lese boka.

«Austerlitz» kom ut for første gang i 2001, og utfordrer romansjangeren blant annet ved å blande fakta og fiksjon, utelate avsnitt og inkludere fotografier i verket. Dette gjør den til interessant lesning, utover fortellingen den formidler.



Julens litterære gleder
desember 25, 2008, 9:12 am
Filed under: Litteratur, Mat | Stikkord: , , , ,

Da var pinnekjøttet fortært og pakkene åpnet. Jeg håper dere alle har hatt en fin feiring sammen med mennesker dere er glade i.

Jeg setter veldig pris på disse fridagene, hvor jeg har tid til å slippe ned skuldrene, lese litt, skrive litt og slappe av. I år fikk jeg ett nytt tilskudd på Ventelisten i løpet av julekvelden. Det var «Innsirkling» av Carl Frode Tiller. Tidligere har jeg lest Tillers «Skråninga». Det er en bok fyllt av tankesprang og så vidt jeg kan huske, uten et eneste punktum. Men boka er bra den, og jeg ser frem til å ta fatt på «Innsirkling» også.

Ferien har også gitt meg tid til å ta en bok ut av ventelisten. W.G. Sebalds «Austerlitz» er, i likhet med pinnekjøttet, fortært med stor fornøyelse. Denne bokens synes jeg er fantastisk, og skal skrive mer om den i løpet av et par dager.



God solsnu
desember 21, 2008, 1:00 pm
Filed under: Uncategorized | Stikkord:

Uansett hvilken religion du ikke tilhører, så er dagen i dag en god dag å feire på. I hvert fall for oss som bor langt her oppe på den nordlige halvkule. Det er nemlig årets lengste natt. Det betyr at vi nå går mot lysere tider, lengre dager og nytt liv.

Selv feirer jeg dagen med en god middag sammen med noen av mine nærmeste venner. Skulle ønske at dere alle var her i dag, men jeg skal sende dere en tanke når jeg skyller ned den gode maten med den gode vinen. 🙂

God solsnu og godt nytt år!



Provoserende Houellebecq?
desember 15, 2008, 4:08 pm
Filed under: Litteratur | Stikkord: , , ,

”Plattform” er en roman jeg aldri ville ha anbefalt meg selv å lese. Først og fremst fordi den mangler driv. Historien har ingen gjennomgående konflikt som skal løses og fortellerstilen gjør at jeg ikke har en veldig trang til å få vite mer. Når jeg så likevel klarte å kjempe meg gjennom bokens rundt 300 sider, og gang på gang plukket den opp og fortsatte, selv om det ikke tiltalte meg spesielt, så er det fordi den, tross alt har sine positive sider. Og etter å ha lest den ferdig mener jeg at romanen er lesverdig.

Når jeg sier at ”Plattform” ikke har en gjennomgående konflikt, så er det en sannhet med modifikasjoner. Riktignok er det ingen klassisk konflikt, snarere et forsøk fra Houellebecq på å få i stand en med sine lesere. Fra ganske tidlig i historien har jeg nemlig inntrykket av at Houellebecqs prosjekt er å provosere leserene sine. Og det har han klart også, i hvert fall hvis vi skal tro noen av de kritikerne som roper høyest. Men ærlig talt, Houellebecq: Sex er da stort sett ikke et tema som provoserer oss lenger, og i hvert fall ikke innen litteraturen. Kanskje har gruppesexscener, prostitusjon og swinging fortsatt potensiale til å provosere franske og amerikanske lesere, men du klarer ikke helt å få meg til å tro på din fiksjonelle verden, og dermed klarer du ikke å provosere meg heller. Det som kanskje provoserer meg mest er din ensidige fremstilling av prostituertes valgfrihet og priviligerte situasjon, men mest fordi det provoserer meg at noen som ønsker å komme med et seriøst innlegg i en slik debatt bare ”overser” de negative og ubehagelige sidene av saken.

Det kan virke som om Houellebecq forsøker å bygge opp troverdigheten til historien ved å skrive denne romanen som en erindringsroman, og på toppen av det hele, kalle hovedpersonen opp etter seg selv. Men jeg synes heller ikke det er vellykket, mest av alt fordi jeg ikke tror på karakterens reaksjoner mot slutten av boka, og at han i den sinnstilstanden han er i der, ville vært i stand til å skrive sine erindringer. I tillegg synes jeg at han ved å fortelle historien som Michels erindringer, tar en del lettvinte løsninger. Terroraksjonen mot slutten av historien er en av disse vendingene hvor det virker som om forfatteren ikke helt vet hvordan han skal løse et problem, og velger en ”tilfeldig” hendelse i stedet for en ”virkelig” løsning.

Men som jeg skrev innledningsvis: ”Plattform” er en lesverdig roman, og først og fremst fordi den fra første setning går i dialog med en viktig del av fransk verdenslitteratur. ”Min far døde for et år siden.” i ”Plattform” sendte øyeblikkelig tankene mine til Camus’ berømte romanåpning: ”I dag døde mor.” Og derfra blir det umulig å ikke sammenlikne de to romanene. Hovedpersonen i ”Den fremmede”, Meursault, er en fremmed i det samfunnet han lever i og i livet sitt i det hele tatt. Hans betraktninger forblir hele tiden uforstående til det som foregår rundt ham. Michel begynner på mange måter på samme sted, men denne karakteren utvikler seg gjennom romanen. Der Meursault på det meste kan føle at ting er ubeleilig og dumt, opplever Michel etter hvert både kjærlighet og savn. I tillegg kan vi sammenligne Meursaults likegyldighet overfor moren, med Michels hat overfor faren. Meursaults hat overfor arberne, med Michels (mislykkede) forsøk på å hate arabere. Begge karakterenes mangel på å passe inn i samfunnene de lever i, men Michel som likevel har en viss forståelse av og innsikt i sitt samfunn og alt i alt danner jeg meg et langt mer sympatisk bilde av Michel enn av Meursault.

Sist, men ikke minst, synes jeg at Houellebecq tar opp et interessant spørsmål: Er sex veien til menneskers lykke? Det kan se ut som om han mener det selv, på tross av at hovedpersonen hans ender som en ensom eremitt i sexturismens paradis. Jeg vet ikke om jeg er overbevist, men det er i hvert fall en interessant tanke.



Soft City – I en bokhylle i nærheten av meg
desember 10, 2008, 8:12 am
Filed under: Litteratur | Stikkord: , ,

PushwagnerI går fikk jeg endelig somlet meg på postkontoret for å hente ut Pushwagners «Soft City«. Dette er hans billedroman skrevet og tegnet på slutten av 60/begynnelsen av 70-tallet og som forsvant sporløst i over 20 år. Jeg er nok litt spent på bokas litterære kvaliteter, men har alltid vært fascinert av bildene hans, så jeg gleder meg til å sette meg ned med den.

«Soft City» er herved plassert på ventelisten.



Pretensiøst og svulstig
desember 8, 2008, 8:58 pm
Filed under: Tekst og tanker

Jeg forsøker å blåse liv igjen i min private bloggerkarriere uten for mange fanfarer og store ord. Tittelen på bloggen min burde vel ganske kjapt klare å slå føttene vekk under den påstanden, men jeg lar den stå. For ganske mange år siden (i hvert fall føles det slik i mitt hittil ganske korte liv) startet jeg firmaet Tekst og tanke. Den gang visste jeg ikke at det var en lærebok i norsk ved samme navn, og jeg fikk en og annen slengbemerkning. Men jeg liker det, navnet altså, og skal prøve å leve opp til det…uten å bli for pretensiøs og svulstig.

En blogg med tekst og tanker om tekst og tanker altså, og sikkert en og annen tanke om mat, strikking og det som ellers måtte falle meg inn også. God lesning.