Tekst og tanke


Venteliste-fyll

orbitor - venstre vingeDa har forrige måneds hovedbok fra Eppklubben dumpet ned i postkassen. Denne gangen var det «Orbitor – Venstre vinge» skrevet av Mircea Cărtărescu. «Venstre vinge» er første del i hans romantrilogi og Knausgårds omtale av boken gjør at jeg forventer meg noen magiske timer når jeg får jobbet meg gjennom ventelista til den boka.

Det har vært så mye om dagen at jeg nesten ikke har fått lest. Men neste uke skal jeg reise bort for å jobbe med en nybegynnerbok i strikking. Da regner jeg med at jeg også skal få litt pusterom til å lese ferdig «Ingen er alene» så langt liker jeg den veldig godt. Den er velskrevet og tankevekkende, og ikke minst interessant på grunn av fortellertekniske grep.

Men altså: «Orbitor – Venstre vinger» er herved tilføyet  ventelista.



The handywoman’s wet dream
januar 20, 2009, 9:17 pm
Filed under: Kreativitet | Stikkord: ,

En kjapp post i en travel uke. Jeg kom hjem fra kveldens strikkeklubb og fant siste nummer av ReadyMade i postkassa. O! Lykke! Enda flere ting jeg ikke har tid til, men jammen er det inspirerende lesestoff.

ReadyMade



Moralisere? Hvem jeg?
januar 13, 2009, 12:13 pm
Filed under: Mat | Stikkord: , , , , ,

2009 har så langt begynt med en lang rekke lange pekefingre fra min side. (Men ingen jeg ikke har all verdens intensjon om å rette meg etter selv altså.) Dette er også en slik pekefinger. Den peker på mat (mmmmmmat) og jeg satt pinnekjøttet i vrangstrupen da jeg så den første gang. Jeg er ikke vegeterianer og kommer nok heller ikke til å bli det, men jeg har tenkt over mine egne kostholdsvaner, både på vegne av miljøet og min egen helse og har lagt om til veldig mye grøntfôr og veldig lite animalske proteiner om dagen. Det går forbløffende bra, selv om jeg er både matvrak og mmmmatvrak.

Videoen er et innlegg av Mark BittmanTED. Ta deg tid:



Endelig! En BOKklubb!
januar 12, 2009, 7:09 pm
Filed under: Litteratur | Stikkord: , , ,

Revolutionary RoadKjøpe færre bøker. Det var et fint forsett. De tar mye plass. De er tunge. De er laget av papir. Papir er laget av trær. Men det er ikke et ekte forsett hvis ikke det blir brutt, er det vel? Jeg har nemlig funnet en bokklubb etter mitt hjerte. Ikke en bokklubb der jeg uten å tenke over det avbestiller hovedbok etter hovedbok, men en der jeg har kvaler når jeg føler jeg burde avbestille, og overbeviser meg selv om at jeg har både tid og penger til denne boka. Og for å bedre min egen samvittighet avslutter jeg med å si: Jeg kan jo gi boka videre når jeg har lest den. (Hvis ikke eietrangen innen den tid har slått inn).

Bokklubben er Epp. Boklubben for NY litteratur, som de sier selv. Skjønt, til nå har jeg faktisk fått flere riktig gamle romaner dumpende ned i postkassa. Neste måned er det «Revolutionary Road» av Richard Yates som står for tur. Den kom ut for første gang i 1961. Så jeg vet ikke om «ny» er den beste beskrivelsen. Mamma ville kanskje likt at den gikk for å være ny. Hun mener hun fortsatt er ung. Også født i 1961, men jeg vet altså ikke om alle ville vært enig. (Mamma, jeg ER glad i deg! Man er ikke eldre enn man føler seg!)

Romanen fikk stempel som mesterverk like etter utgivelsen, så jeg skal forsøke å skru ned mine egne forventninger. Den ble forresten nylig filmatisert. I hovedrollene er Leonardo Di Caprio og Kate Winslet. Kanskje jeg skulle driste meg til å se filmen før jeg leser boka, sånn at jeg ikke blir skuffa?

Men altså: Epp sier også at de skal satse på GOD litteratur og forfattere som fortjener et større publikum. Jeg synes de har levd opp til løftet sitt så langt og håper at du også kan finne inspirasjon til å lese noen nytt utover våren.



Et spark bak – ikke stopp nå!
januar 11, 2009, 7:41 pm
Filed under: Uncategorized | Stikkord: , , , , , ,

De siste ukene har det vært vanskelig å unngå stadige oppdateringer på dødstall fra Gaza, og fredelige demonstrasjoner som blir misbrukt av mennesker med en annen agenda enn å vise støtte til mennesker i en umulig situasjon.

Selv vet jeg altfor lite om den lange historien som ligger mellom det som skjer i Midtøsten i dag, og det som startet det hele for 60 eller kanskje egentlig mange hundre (eller tusen) år siden. Men det jeg vet er at de bildene som kommer mot meg fra TV-skjermen, og historiene vi får fortalt gjennom blogger og norske leger, ikke er historier jeg vil høre. Ikke fordi det ikke passer meg i mitt priviligerte vestlige liv, men fordi det ALDRI er greit å behandle uskyldige mennesker på denne måten.

For noen dager siden sto jeg blant 10.000 mennesker på Youngstorget i Oslo, fakkel i hånda og tårer trillende nedover kinnene på grunn av den uforståelige smerten vanlige mennesker daglig, ikke bare de to siste ukene, har måtte tåle. Men samtidig kjente jeg en glede og varme spre seg i kroppen. Selv her i priviligerte Oslo, i lille Norge med skylappene, kan vi klare å samle SÅ mange mennesker for å ta avstand fra urettferdigheten. Noen har kommentert at det nytter lite. Andre at engasjementet snart er glemt. Men jeg håper at dette kan være et spark bak, at i stedet for å kritisere et engasjement som kanskje blir vekt av massemedienes enorme fokus på saken, som kanskje burde vært der før, at vi kan ta tak i det og bruke det til noe positiv. Til å fortsette engasjementet, på en eller annen måte. Ikke sitte like passive med skylappene på så snart også denne krigen forsvinner fra førstesida, og fra våre egne gater.

For det er ikke greit at dette skjer på Gaza nå, og det kan aldri få lov til å skje igjen. Myndighetene kan ikke la det gå politikk i hvorvidt de skal ta et klart standpunkt mot en stat som forgriper seg på sivile. Det er ikke greit at det skjer i Midtøsten, men heller ikke i Afrika, Sør-Amerika, Asia eller Øst-Europa. Vi kan lett forsvare manglende engasjement med at det ikke nytter, at én dråpe ikke vil gjøre stor forskjell, men hvis vi alle kan være en dråpe, så kan vi til sammen bli et ganske stort hav. Hvis vi alle kan gjøre litt mer enn vi gjorde før, tåle litt mindre urettferdighet selv om den ikke rammer oss direkte, så kan vi forhåpentligvis, sakte, men sikkert oppnå en mer rettferdig, fredeligere verden, hvor demonstrasjoner for fred ikke vil være nødvendige. Selv om det er vakkert med 10.000 brennende fakler og brennende engasjement. Jeg lover å være en dråpe, jeg håper du også kan være en.

Youngstorget torsdag 8. januar



Passe heftig design
januar 4, 2009, 10:18 am
Filed under: Kreativitet, Kunst | Stikkord: , , , ,

For noen år siden var jeg så heldig å bli kjent med en rivende dyktig kunstner og grafisk designer. Navnet hans er Christian Muri Clemtsen og han driver Rimelig Barsk Design.

Dessverre har jeg ikke hatt mulighet til å hyre inn Christian til noen av mine egne prosjekter, men det håper jeg å kunne, for jeg synes han er fantastisk flink til å se muligheter, bruke forskjellige materialer og å gi kundene sine mer enn de hadde forventet.

Ikke bare det, men Christian har malt noen av de bildene jeg selv setter mest pris på, og jeg er så heldig å ha en original på veggen hjemme. Et navn og huske og en kunstner og grafiker å sjekke ut: Christian Muri og Rimelig Barsk Design.



Vakkert tidsfordriv
januar 2, 2009, 4:00 pm
Filed under: Kreativitet, Kunst | Stikkord: , ,

En dag i begynnelsen av desember ruslet jeg og en venninne rundt i Oslos gater for å få med oss noen av de mange julemarkedene. I en tverrgate til Markveien, nederst på Løkka, kom vi over Yank. De har mange kule ting for de som liker amerikanske duppeditter, men jeg falt pladask for en 2009-dagbok fylt med vakre bilder og en kjempepraktisk dokumentmappe.

Det jeg falt mest for var altså de vakre bildene. De er laget i en teknikk som kalles art journaling, en blanding mellom collage, tegning, akvarellmaling og i noen tilfeller grafiske hjelpemidler på datamaskin. Selv har jeg lagedilla og elsker å putle med mye rart, men har i det siste måtte innse mine begrensninger: Det er rett og slett ikke tid til alt. Så derfor nøyer jeg med å kjøpe vakre ting andre har laget. Men dersom du er interessert kan du ta en titt på Anahata Katkins blog for inspirasjon og lenker til sider med informasjon og gjør-det-selv-forklaringer.

Mitt favorittbilde fra Anahata Katkin

Mitt favorittbilde fra Anahata Katkin