Tekst og tanke


Et spark bak – ikke stopp nå!

De siste ukene har det vært vanskelig å unngå stadige oppdateringer på dødstall fra Gaza, og fredelige demonstrasjoner som blir misbrukt av mennesker med en annen agenda enn å vise støtte til mennesker i en umulig situasjon.

Selv vet jeg altfor lite om den lange historien som ligger mellom det som skjer i Midtøsten i dag, og det som startet det hele for 60 eller kanskje egentlig mange hundre (eller tusen) år siden. Men det jeg vet er at de bildene som kommer mot meg fra TV-skjermen, og historiene vi får fortalt gjennom blogger og norske leger, ikke er historier jeg vil høre. Ikke fordi det ikke passer meg i mitt priviligerte vestlige liv, men fordi det ALDRI er greit å behandle uskyldige mennesker på denne måten.

For noen dager siden sto jeg blant 10.000 mennesker på Youngstorget i Oslo, fakkel i hånda og tårer trillende nedover kinnene på grunn av den uforståelige smerten vanlige mennesker daglig, ikke bare de to siste ukene, har måtte tåle. Men samtidig kjente jeg en glede og varme spre seg i kroppen. Selv her i priviligerte Oslo, i lille Norge med skylappene, kan vi klare å samle SÅ mange mennesker for å ta avstand fra urettferdigheten. Noen har kommentert at det nytter lite. Andre at engasjementet snart er glemt. Men jeg håper at dette kan være et spark bak, at i stedet for å kritisere et engasjement som kanskje blir vekt av massemedienes enorme fokus på saken, som kanskje burde vært der før, at vi kan ta tak i det og bruke det til noe positiv. Til å fortsette engasjementet, på en eller annen måte. Ikke sitte like passive med skylappene på så snart også denne krigen forsvinner fra førstesida, og fra våre egne gater.

For det er ikke greit at dette skjer på Gaza nå, og det kan aldri få lov til å skje igjen. Myndighetene kan ikke la det gå politikk i hvorvidt de skal ta et klart standpunkt mot en stat som forgriper seg på sivile. Det er ikke greit at det skjer i Midtøsten, men heller ikke i Afrika, Sør-Amerika, Asia eller Øst-Europa. Vi kan lett forsvare manglende engasjement med at det ikke nytter, at én dråpe ikke vil gjøre stor forskjell, men hvis vi alle kan være en dråpe, så kan vi til sammen bli et ganske stort hav. Hvis vi alle kan gjøre litt mer enn vi gjorde før, tåle litt mindre urettferdighet selv om den ikke rammer oss direkte, så kan vi forhåpentligvis, sakte, men sikkert oppnå en mer rettferdig, fredeligere verden, hvor demonstrasjoner for fred ikke vil være nødvendige. Selv om det er vakkert med 10.000 brennende fakler og brennende engasjement. Jeg lover å være en dråpe, jeg håper du også kan være en.

Youngstorget torsdag 8. januar

Advertisements

Legg igjen en kommentar so far
Legg igjen en kommentar



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggers like this: