Tekst og tanke


Vanedyret
mai 23, 2009, 7:46 am
Filed under: Kreativitet, Tekst og tanker | Stikkord: , ,

Jeg leser om vanen. Den kreative vanen, eller The Creative Habit
. En bok skrevet av danser og koreograf Twyla Tharp. Jeg vil knekke koden. Gjøre som henne. Men hva er det som skal til for å kunne bli det vanedyret jeg tror jeg trenger å være? Knallhard disiplin? Konstante påminnelser om det følelsmessige gullet som venter på den andre siden? The Creative Habit: Vanen du må tilegne deg for å produsere nok kreativt materiale til å kunne gjøre deg bemerket over lang tid. Jeg higer etter det. Etter friheten. Etter friheten som ligger i å være bundet av den vanen. Etter dager som denne hvor jeg kan stå opp tidlig. Meditere. Gå tur før verden våkner. Og så… skli ned på stolen med pennen i hånden, tastaturet under fingrene. Meg alene. Meg sammen med lyden av ord som blir til. Eller som jeg i det minste låner fra et eller annet sted. Ordboken. Et minne. Eller 26 år brukt på å samle på 5000 år med menneskelig kultur og historie.



Et annet Peru
mai 12, 2009, 7:55 am
Filed under: Kunst | Stikkord: , , , , , ,

Som noen av dere kanskje har fått med dere, kom jeg, for ikke så lenge siden, hjem fra en reise i Peru. Det var en flott og tøff tur, der jeg møtte mange av mine egne fordommer i døra, og ikke minst ble mer bevisst på hvor heldig jeg og de fleste andre i Norge er, som kan leve de livene vi gjør. Reisen kan dere lese mer om på bloggen til Du Store Alpakka for akkurat nå vil jeg gjerne få introdusere en ny stor kjærlighet i livet mitt, nemlig fotografen Morfi Jiménez Mercado. (Flere lenker).

I Peru finnes det mengder av dyktige håndverkere. Du kan finne vevnader og tradisjonelle malerier som holder veldig høy standard (og en del som ikke holder noen standard i det hele tatt). For hvert marked vi kom inn på og hver butikk vi gikk forbi var det flere og flere fra reisefølget mitt som kjøpte seg hånvevde sengetepper, løpere og ponchoer. Jeg kunne se at de var vakre, men måtte til slutt innrømme at det ikke akkurat var noe for meg. Likevel ville jeg gjerne ta med meg et minne hjem fra turen, som representerte landet, folket og følelsen jeg satt igjen med. Noen dager før vi skulle fly hjem til Norge kom vi til Cuzco, en fantastisk by, hvor de gamle inka-murene er godt bevart, og brukt som grunnmur for de nyere husene.

Sent om ettermiddagen i det vi var på vei hjem ruslet jeg forbi en liten butikk, og ble veldig nysgjerrig da jeg så innredningen (min vestlige minimalist-hjerne slo inn for fullt). Jeg tråkket over terskelen, hilste på den unge jenta bak disken og snudde meg til venstre. Der, på veggen ved siden av døren hang noe av det vakreste jeg noen gang har sett. 5 malerier. Trodde jeg. Men det viste seg at det var fotografier tatt av Mercado. Her var minnet mitt knyttet opp i hvert enkelt av bildene. Menneskene, sjelen, fargene. Prislappen var langt unna det jeg noen sinne hadde forestilt meg å skulle betale for et bilde, men forelskelse gjør blind og åpner lommeboka. Dermed er jeg nå den stolte eier av et portrett av indianergutten Moisés Aquize.

Moisés Aquize