Tekst og tanke


Denne bare MÅ du lese. Del I – Annette Münch

Tekst & Tanke har bestemt seg for å starte en serie. Selv skriver vi mest bokomtaler, men vi vil gjerne anbefale lesestoff også. Derfor skal vi gjøre det, på lettest mulig måte… Vi gir vi nemlig jobben videre.

Først ut er Annette Münch. Münch er magasinredaktør by day og romanforfatter by night. Tidligere i år kom hun ut med sin andre roman «Jenteloven«. Fra før har hun skrevet «Kaoskrigeren«, begge er ungdomsromaner fra harde, norske ungdomsmiljøer som de færreste av oss er kjenner til.

Vi spør: Hvilke bøker bare må man lese, og hvorfor.

Foto: Tanya Hanzalová Wibye

Foto: Tanya Hanzalová Wibye

I det siste har jeg lest en del ungdomsromaner, ettersom jeg har skrevet det selv. Her er noen forslag:

  • Den mørke siden av månen, av Tone Kjærnli. En utrolig sterk, gripende og til tider morsom historie på en rå og sår måte, om en gutt som opplever at bestekompisen dør i en ulykke foran øynene hans. Det er hardt å være tenåring og skulle takle store, vanskelige følelser på egen hånd, for første gang. Jeg er imponert over hvor troverdig Tone Kjærnli har skrevet, og ble oppriktig rørt flere steder.
  • Svart elfenben, av Arne Svingen. Om en norsk gutt som blir med sin afrikanske venn tilbake til krigsherjede Elfenbenkysten, på jakt etter moren hans. En brutal historie, som gir innblikk i det som kan være deler av skjebnene til mange unge flyktninger som befinner seg i Norge i dag. Vant Brageprisen. Svingen var selv i Afrika og gjorde research.
  • Boktyven, av Michael Zusack. Så vakker, så vakker! Og hvor ofte leser vi om siste verdenskrig fra tyske siviles synspunkt? Denne boken brukte jeg ett år på å lese, for jeg ville ikke bli ferdig med den. Den er så fint fortalt.
  • Og for alle som ønsker et innblikk i harde, norske ungdomsmiljøer, anbefaler jeg selvfølgelig Kaoskrigeren og Jenteloven!


Karakter – hva er nå det?
september 17, 2009, 8:29 am
Filed under: Verktøy | Stikkord: , , , , ,

The Art of Dramatic WritingTekst & Tanke skriver skuespill om dagen. Vi er med på en workshopserie på Østfold Teater ledet av Arne Berggren og Njål Helge Mjøs og skal skrive ny (og spennende) dramatikk for barn og ungdom.

Alle de andre deltakerne er utgitte forfattere og dyktige folk, og vi må ærlig innrømme at vi er både starstruck, ydmyke og ekstremt heldige som får lov til å være med. Uansett, under denne workshopen har vi lært veldig mye, og blant annet blitt tipset om en veldig god bok som vi anbefaler alle aspirerende (og etablerte) forfattere.

Boka er skrevet av Lajos Egri og heter «The Art of Dramatic Writing» (første gang utgitt i 1942). Den tar først og fremst for seg det å skrive for teater, men vi mener den er et nyttig verktøy for alle som vil skrive skjønnlitterært. Her er det flust med tips til hvordan du skal utvikle troverdige karakterer, noe som de fleste av oss vet er nødvendig for å skape en god historie. I tillegg insisterer Egri på at man ikke kan skrive en god historie som ikke tar utgangspunkt i og kommer som en naturlig konsekvens av karakterene du skriver om. Vi er enig, vi er bare ikke helt sikre på hvordan vi skal få det til. Nuvel, øvelse gjør mester, det har nå vi hørt.

Som vi skrev i vår omtale av «On Writing» – det holder ikke å lese kun én bok om du vil lære å skrive. Men du kan hente noe fra mange. Sannsynligvis er det ikke alt i denne boka som passer for deg, og kanskje liker du den ikke i det hele tatt, men vi synes du skal gi den en sjangse, i hvert fall hvis du vil lære mer om å utvikle gode karakterer.



Skriv med Bjarte Breiteig
september 16, 2009, 5:30 pm
Filed under: Kreativitet, Kunst, Litteratur

Bjarte BreiteigDa Tekst & Tanke var unge nok var de veldig aktive på Trafo. Dette er en nettportal for unge kunstnere (16–22 år) innen de fleste sjangere, hvor de får mulighet til å vise frem, gi og få tilbakemelding på det de driver med. I tillegg kan de søke prosjektstøtte og få dyktige kunstnere som mentorer.

Men det er ikke alt. Stadig vekk arrangerer de kurs, workshops og konkurranser som du kan delta på. Noen ganger gratis, andre ganger for en liten påmeldingsavgift.

Denne gangen er det skrivekurs som gjelder. 23.–25. oktober arrangerer de verksted med Bjarte Breiteig som leder. Her vil det bli anledning til å:

– å delta i skriveøvelser

– å få et innblikk i grunnleggende skriveteknikker

– å spørre om alt du måtte lure på om egen skriving

– å få plenumsgjennomgang på eget tekstmateriale (valgfritt)

– å bli kjent med andre skrivende

Fra erfaring vet vi at Trafos kurs og workshops holder høyt nivå, og det er alltid spennende å møte andre skrivende mennesker i et slikt forum. Høres dette ut som noe for deg? Send 2-4 sider tekst til trond@trafo.no før 1. oktober for å søke om plass. Kurset koster 500,–.



Å skrive
september 8, 2009, 5:30 pm
Filed under: Kreativitet, Litteratur | Stikkord: , , , ,

On WritingFor noen uker siden leste Tekst og Tanke ”On Writing” av Stephen King. Vi leste den i løpet av et døgn. Ikke en vanskelig bedrift. Boka er lettlest, med et enkelt og effektivt språk, og temaet burde interessere de fleste skrivende mennesker. Det er vel ingen grunn til å skjule at grunnen til at vi leste boken var håpet om å fravriste en av verdens mest bestselgende forfattere noen av hans hemmeligheter. Og hemmeligheter det har han, eller i hvert fall sine klare metoder, som han følger, hver gang.

Men metode er subjektivt, og det er derfor det aldri vil holde å lese kun en bok om å skrive hvis du ønsker å lære deg faget. King sverger til å la stoffet bli til mens han skriver. Han begynner med begynnelsen og jobber seg gjennom fra første til siste side for å bli kjent med karakterene og historien. Han forteller at alt blir til underveis og at han har lite tro på plotting som metode, i hvert fall for hans egen del. Akkurat hvordan stoffet blir til er én ting, og her kan alle ha sine egne metoder, og gjøre det som fungerer best for dem selv, men hardt arbeid kommer vi ikke bort fra, og dette er noe av det Tekst og Tanke liker best med Kings bok. Han insisterer på at du ikke kan være forfatter med mindre du er innstilt på å skrive, skrive, skrive, lese, lese, lese. Her er han enig med alle lærere og forfattere vi har sett uttale seg om saken. For å lære hva som funker instinktiv må du lese. Mye. For å få ditt eget språk og skrive det som funker må du skrive. Mye. Han ber deg som vil skrive om å sette krav til deg selv. Skriv hver dag, gjerne til et fast tidspunkt, en bestemt mengde ord. Æsj, sier du. Jeg har ikke tid. Neivel, skriver han. Da har du ikke det som trengs.

”On Writing”, er en fin bok, som forteller om én kunstners liv og kamp for å kunne leve av det han elsker å gjøre. Hadde det vært en skjønnlitterær bok ville vi ha kritisert ham for å male et stereotypt bilde av kunstneren som en sart sjel, avhengig av natur (ta en titt på Elizabeth Gilberts presentasjon om det kreative geniet på TED). Vi ville ha sagt noe om at det er en askepottaktig historie, som blir lite troverdig. Men siden Kings fortelling tar utgangspunkt i hans eget liv, kan vi la alt det ligge, og heller si at hans historie kan være en inspirasjonskilde og et vitnesbyrd om at alkohol og dop ikke er nødvendige ingredienser for å skape god kunst, men at hardt arbeid og metode derimot er det.