Tekst og tanke


I’ve got the poison, I’ve got the remedy

Revebjelle var inntil begynnelsen av 2000-årene, regnet for å være medlem av maskeblomstfamilien. Vakker, medisinsk i små doser, men bitter, og giftig i store doser.

Så hva da? Jo, det skal vi si deg. Herr Christensen, vet å plukke sine titler, og i dag skal vi snakke litt om den ekle, sære boka han ga ut i 2003. Ikke ekkel og sær fordi den er dårlig, neineineinei, vi liiiker «Maskeblomstfamilien», men fy søren så uggen følelse vi hadde i magen mens vi leste den. Den første gangen for 6 år siden, og denne uken, da vi leste den igjen. Det er godt gjort, å skrive så utført uggent.

Men hva er det med denne tittlen?

  1. Maskeblomstfamilien – Selv om boka handler mest om hovedpersonen Adrian, skjønner vi likevel at historien er knyttet opp mot hele familien.  Christensen begynner romanen slik: «Jeg hadde en god oppvekst. Mor la seg tidlig. Far døde da jeg var tolv. Jeg var enebarn.» Adrian kan formidle sine urovekkende og skamløse tanker til leserne, men hans problemer kommer ikke utav det blå. Vi forstår ganske raskt at hele familien hans har sine hemmeligheter.
  2. Maskeblomstfamilien – Og blomster er da vakre, er de ikke? Både familien og Adrian fremstår for oss som vakre, på utsiden. Godt med penger, godt ry, gode kontakter. Farens rene, hvite hansker. Og et landsted ved sjøen.
  3. Maskeblomstfamilien – Når Adrian spør hvorfor de ikke bare kan bruke masker under en teateroppsetning, får han til svar: «Fordi vi er moderne mennesker. Vi har kastet maskene!» Adrian lurer på om det er så lurt, og vi vet at han og hele familien hans lever bak masker som det gjør vondt å ta av. Farens hvite hansker skjuler eksembefengte hender, Adrians bukser skjuler en annen hemmelighet, som Christensen bare hinter til, og morens hang til å kle seg ut og finne på sprell er et vitne om at hun ikke vil forholde seg til virkeligheten.
  4. Maskeblomstfamilien – og først og fremst revebjellen, er som nevnt over, en vakker blomst, som kan brukes medisinsk, men som er giftig i større doser. Spørsmålet er om familien hadde sluppet unna om de hadde snakket ut om hemmelighetene sine, om det hadde vært medisinsk eller om det hadde vært giftig og drevet dem enda lenger ut i ulykke.

Med «Maskeblomstfamilien» har Christensen skrevet en tragedie inspirert av de klassiske greske tragediene. Han legger sterke føringer for hvordan vi skal lese boka både ved å sette tittelen han har gjort, men også ved å bruke en maskeblomst aktivt i fortellingen og å la hovedpersonen spille i en nyoppføring av «Oidipus».  Vi synes den er vakkert skrevet, og at det er fint (om enn vondt) å kunne få et klart blikk inn i et forstyrret sinn. (Selv om også hovedpersonen er veldig hemmelighetsfull i sin fortelling og stadig serverer oss løgner).

Leste du den ikke da den kom ut synes vi du skal lese den nå. Denne boka går ikke så lett ut på dato.

Filmen «Maskeblomstfamilien» har premiere i 2010. Christensen har selv skrevet manus, og Petter Næss har regi.

Reklamer

Legg igjen en kommentar so far
Legg igjen en kommentar



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggere like this: