Tekst og tanke


Feig-pike-syndromet og en utfordring til alle skrivere

Jeg liker ikke nyttårsforsetter. Jeg synes den beste dagen å sette seg et nytt mål er i dag, eller hvilken som helst annen dag, når man innser at man har noe man ønsker å gjøre. Derfor er ikke dette et nyttårsforsett, men en utfordring og et godt mål for alle de som vil skrive.

Først en historie:

For snart et år siden møtte jeg en annen skriver. En skriver som har gjort det jeg vil. Han har skrevet romaner, skuespill og TV-serier og fått dem utgitt og vist frem. Vi snakket om det å skrive, og jeg mente at han stilte for strenge krav til hvor mye jeg burde klare å skrive.

– Vet du hva som er problemet ditt, spurte han meg.

– Jeg har full jobb, svarte jeg. – Jeg har ikke tid til å skrive så mye.

– Bullshit, (eller noe der omkring) svarte han. – Har du barn?

– Nei, svarte jeg.

– Da har du tid til å skrive, sa han. – Problemet ditt er ikke at du er en sånn flink pike som skal gjøre alle til lags, og som ikke vil vise frem det du har skrevet hvis ikke det er verdig Nobelprisen i litteratur. Problemet ditt, det er at du er feig. Jeg kaller det feig-pike-syndromet, og det er jævlig mange jenter som lider av det. Det er derfor de fleste jenter ikke kommer noen vei uansett hvor talentfulle de er. Hvis du vil skrive, så skriv da for faen. Jeg har også full jobb, i tillegg er jeg gift og har barn! Jeg står opp klokken fem hver morgen (eller noe der omkring), og setter meg og skriver før alle andre står opp.

Jeg ble ekstremt provosert. Jeg er da for faen ingen feig pike! Men så tenkte jeg meg om, og innså at han hadde helt rett, og at det var på tide å gjøre noe med denne skrivedrømmen for alvor.

Så jeg bestemte meg for å stå opp tidligere for å skrive. Kanskje ikke klokken fem om morgen. Vel er jeg A-menneske, men jeg er ikke gal, og jeg har heller ikke en familie som våkner klokken syv, men halv sju kunne jeg klare. Da rekker jeg å skrive en time før jeg gjør noe annet.

Så her er utfordringen:

Vil du bli en utgitt forfatter må du skrive. Det er ingen forlegger som kan publisere drømmen din om å skrive en bok, de må ha ord på papir. Jeg utfordrer deg til å gjøre som meg: Skriv 1000 håpløst dårlige ord om dagen. Hvorfor håpløst dårlige? Hvis ikke kommer du til å stoppe deg selv og si: «Æsj, dette er kjempedårlig. Jeg kan ikke skrive. Jeg må starte på nytt.» Eller enda verre: «Jeg må gi opp.» Men så lenge det ikke gjør noe om kvaliteten er elendig, så klarer du å skrive uten å stoppe deg selv. Dessuten: Så lenge du har ord på papiret kan du redigere dem senere. Gjøre dem bedre. Korrigere og finpusse. Lage et bedre andreutkast. Har du ingen ord, kommer du ingen vei. Jeg klarer å skrive mine 1000 ord på den timen jeg har om morgenen. Når du skriver er opp til deg, men en time om dagen klarer du å få til, dersom det er dette du virkelig vil.

Ta utfordringen! Og legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen om du gjør det, så kan vi heie hverandre videre på veien.

1000words_300w

Og du: En kort roman er på 50.000 ord. Det er 50 dager det. Under to måneder. På et førsteutkast!

Advertisements

4 kommentarer so far
Legg igjen en kommentar

Sanne ord her. Jeg har selv utgitt en roman, men er avhengig av så godt som full jobb for å overleve, og det er altfor lett å være for sliten og ikke ha tid til å skrive annet enn i feriene. Så bok nummer lar naturlig nok vente på seg. Altfor lenge.

Synes også det var et godt poeng, det han impliserer med at hvis man ikke har barn, har man tid til å skrive. Med andre ord, har man barn, er tid kanskje den knappeste ressursen av alle, og da skal det jernvilje til (og kanskje et dårlig familieliv).

Kommentar av Stian M. Landgaard

Jeg håper det ikke betyr at man er en dårlig forelder eller ektefelle om man tar seg tid til å skrive, eller følge andre drømmer man har.

Det å skrive krever mye uansett om man har barn eller ikke, men det krever nok mindre av meg som ikke har det.

Kommentar av Kaja Marie

Helt helt enig. En periode var jeg kjempeflink og skrev masse hver dag. Så falt jeg vekk fra denne rytmen, og det gikk et helt år hvor jeg skrev kanskje en gang i måneden. Men jeg savnet så sårt å skrive hver dag. Nå er jeg på vei inn i det igjen. Uansett hva så skriver jeg. Noe. Hva som helst. Ofte blir det skriving om å skrive, men holder jeg på lenge nok blir det om andre ting også, og det er så flott.

Håper du greier målet ditt! Jeg har ikke satt meg et spesifikt antall ord-mål – førsteutkastene mine foregår gjerne for hånd, og det er kjedelig å telle 1000 ord, men kanskje jeg skal prøve å ha et visst antall sider som mål eller noe lignende. Så lenge jeg skriver noesomhelst er det bedre enn ingenting i alle fall.

Kommentar av eekageek

Som du sier. Det viktigste er å skrive. Og det er fint å ha et mål. Om det er et visst antall sider eller ord spiller mindre rolle, men det er fint å ha noe å strekke seg etter. Lykke til! 🙂

Kommentar av Kaja Marie




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggers like this: