Tekst og tanke


Kill your darlings, men ligg unna mine
februar 28, 2010, 10:03 am
Filed under: Litteratur, Om å skrive

Jeg sitter her og jobber med en tekst som skal på trykk i løpet av våren, og har fått tilbakemeldinger fra redaktøren for boka. Der er det mye hyggelig lesning, men også mange kommentarer av typen: Dette synes jeg du skal kutte.

Au! Å! Smerte!

Kill your darlings heter det, og det er helt greit. Gjør det. Nøkkelordet her er YOURS. Ikke mine. Mine darlings har det helt fint der de er. I levende livet. Dessuten er jeg tilhenger av at folk (ja, teksten min er folk) skal få leve, og er ikke spesielt morderisk av meg. Jeg kommer nok over det, jeg skjønner at tilbakemeldingene har noe for seg, og at teksten kan bli mye bedre om jeg hører på henne og jobber mer med den. Men akkurat nå har jeg tenkt å furte litt. Så skal jeg kvesse kniven, og når jobben er gjort skal jeg ha gravøl. Det burde kunne motivere meg. Øl. Eller kanskje portvin. Gravportvin. Det er avgjort. Det blir drap.

Advertisements


365 lesere – I dag: Meg
februar 27, 2010, 11:01 am
Filed under: Litteratur | Stikkord: , , , , ,

2010 er utpekt som nasjonalt leseår av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Deichmanske bibliotek har derfor satt i gang et prosjekt hvor de hver dag inviterer en ny innbygger i Oslo til å fortelle om en bok som har betydd noe for dem. En ny leser hver dag, i hele 2010. Det blir 365 lesere det, og i dag var det min tur ut.

Jeg skriver om Rune F. Hjemås’ bok: «Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd», som jeg også har skrevet om her på bloggen tidligere. Bor du i Oslo og har en bok du mener bør få litt ekstra oppmerksomhet, så tar de fortsatt i mot bidrag.



Verktøy for skrivere III
februar 21, 2010, 1:22 pm
Filed under: Om å skrive, Verktøy | Stikkord: , , ,

Jeg er forelsket! Jeg har funnet mitt favorittverktøy. Min redningsmann, min venn i nøden, i gleden. Og i impulsiviteten. Min venn er det fine notatprogrammet: Evernote. Som lar meg ta notater på mobilen, på nett, på maskina mi. Synkronisere det ene med det andre. Legge inn tags, sortere i forskjellige notatbøker. Legge til bilder og lydopptak. Jeg simpelthen elsker dette programmet.

Misforstå meg rett, det vil aldri kunne erstatte min trofaste, håndfaste notatbok. I hvert fall ikke helt og holdent. Men det er lett å bruke og lett å finne frem i ideene og tekstsnuttene her. Mye lettere enn ved å lagre alt som forskjellige dokumenter på maskina, eller i det samme dokumentet, eller til og med i Scrivener (et skriveprogram som nok fortjener sin helt egen blogpost). Jeg har en stund knotet med iPhones innebygde notat-app, og la oss bare innse det: Det er fullstendig ubrukelig… (og stygt). Men det fikk meg til å bli klar over hva jeg trengte i et notatprogram.

Så for å oppsummere, her er noen av fordelene ved Evernote:

  • Ta notater på pc, telefonen eller på nett.
  • Synkroniser enhetene dine med hverandre, så du alltid har tilgang til notatene dine.
  • Tag notatene dine, så det er lett å finne tilbake til dem.
  • Bruk systemsnarveier på maskina di, for å få tilgang til notatverktøyet fra et hvilket som helst annet program.

Det beste av alt er at programmet er gratis, og tilgjengelig for en mengde plattformer. Jeg bruker iPhone og iMac, men det finnes til PC, Android, Blackberry og andre.

Utover de innlysende nytteverdiene Evernote har for enhver skrivende person i research-og idemlydringsarbeidet, foreslår de også mange andre bruksområder, for hvem som helst som trenger litt hjelp til å huske.

(Og de søte elefantene og den vanvittige selvskryten gjør jo heller ingenting 😉



Stille
februar 17, 2010, 2:55 pm
Filed under: Tekst og tanker

Hva om vi satt her og var stille sammen en liten stund. Bare pustet i hver vår takt. Hjerteslag mot hjerteslag. Og lyttet til oss selv.

Kanskje hvisket hjertet ditt til mitt på et språk som bare de kan forstå, men som ingen kan høre gjennom tidens kakofoni. Så hva om vi bare satt her litt og lot de ta seg av snakkingen.

Hva om vi satt her og bare slappet av. Kjente på hva det vil si å være til. At det gjør litt vondt. Og litt godt.

Kanskje kjenner du den steinen som har plassert seg strategisk under venstre rumpeball, eller våren som gjemmer seg i vinden.

Hva om vi bare satt her og ikke tok alt så alvorlig, men i stedet kunne smile fra et sted dypt inni oss, sånn at hjertene til de som gikk forbi gjorde et hopp.

Kanskje de, om de også skulle sitte i ro et lite øyeblikk, kunne høre en latter boble fra sitt eget hjerte. Og en sang på et språk de ikke lenger kan.

Hva om vi bare satt her litt?



Prosjektdesign har fått nye nettsider

Prosjektdesign – Norges beste praktiske lederutdannelse har fått nye nettsider. Sidene er designet av studenter ved skolen, og den nye teksten på sidene, den har jeg skrevet. Jeg synes sidene ble riktig fine, og benytter anledningen til å skryte vilt og uhemmet av et fantastisk studium. Lurer du på hva du skal gjøre neste år, så burde du ta en titt innom sidene. Dette er de gamle sidene:

Slik så de gamle nettsidene ut.



JIPPI! Jeg har skrevet en bok!

Det er sant! Jeg har gjort det! Det er en nybegynnerbok i strikking, og jeg er kjempefornøyd! (Er det lov til å si det?) 2. februar blir det lanseringsfest i butikken til Du Store Alpakka, og da vil jeg at du skal komme!

Vi begynner festen klokken 19.00, og det blir lett underholdning (jeg tenker opplesning ala Jan Erik Vold), mini-strikkekurs, boksignering og gull og glitter. Adressen er Toftes gate 52 (Grünerløkka). Skriv det ned i boka di, husk det, og kom!

JIPPI!

Her finner du Facebook-arrangementet.



Feig-pike-syndromet og en utfordring til alle skrivere
januar 19, 2010, 6:38 pm
Filed under: Om å skrive | Stikkord: , ,

Jeg liker ikke nyttårsforsetter. Jeg synes den beste dagen å sette seg et nytt mål er i dag, eller hvilken som helst annen dag, når man innser at man har noe man ønsker å gjøre. Derfor er ikke dette et nyttårsforsett, men en utfordring og et godt mål for alle de som vil skrive.

Først en historie:

For snart et år siden møtte jeg en annen skriver. En skriver som har gjort det jeg vil. Han har skrevet romaner, skuespill og TV-serier og fått dem utgitt og vist frem. Vi snakket om det å skrive, og jeg mente at han stilte for strenge krav til hvor mye jeg burde klare å skrive.

– Vet du hva som er problemet ditt, spurte han meg.

– Jeg har full jobb, svarte jeg. – Jeg har ikke tid til å skrive så mye.

– Bullshit, (eller noe der omkring) svarte han. – Har du barn?

– Nei, svarte jeg.

– Da har du tid til å skrive, sa han. – Problemet ditt er ikke at du er en sånn flink pike som skal gjøre alle til lags, og som ikke vil vise frem det du har skrevet hvis ikke det er verdig Nobelprisen i litteratur. Problemet ditt, det er at du er feig. Jeg kaller det feig-pike-syndromet, og det er jævlig mange jenter som lider av det. Det er derfor de fleste jenter ikke kommer noen vei uansett hvor talentfulle de er. Hvis du vil skrive, så skriv da for faen. Jeg har også full jobb, i tillegg er jeg gift og har barn! Jeg står opp klokken fem hver morgen (eller noe der omkring), og setter meg og skriver før alle andre står opp.

Jeg ble ekstremt provosert. Jeg er da for faen ingen feig pike! Men så tenkte jeg meg om, og innså at han hadde helt rett, og at det var på tide å gjøre noe med denne skrivedrømmen for alvor.

Så jeg bestemte meg for å stå opp tidligere for å skrive. Kanskje ikke klokken fem om morgen. Vel er jeg A-menneske, men jeg er ikke gal, og jeg har heller ikke en familie som våkner klokken syv, men halv sju kunne jeg klare. Da rekker jeg å skrive en time før jeg gjør noe annet.

Så her er utfordringen:

Vil du bli en utgitt forfatter må du skrive. Det er ingen forlegger som kan publisere drømmen din om å skrive en bok, de må ha ord på papir. Jeg utfordrer deg til å gjøre som meg: Skriv 1000 håpløst dårlige ord om dagen. Hvorfor håpløst dårlige? Hvis ikke kommer du til å stoppe deg selv og si: «Æsj, dette er kjempedårlig. Jeg kan ikke skrive. Jeg må starte på nytt.» Eller enda verre: «Jeg må gi opp.» Men så lenge det ikke gjør noe om kvaliteten er elendig, så klarer du å skrive uten å stoppe deg selv. Dessuten: Så lenge du har ord på papiret kan du redigere dem senere. Gjøre dem bedre. Korrigere og finpusse. Lage et bedre andreutkast. Har du ingen ord, kommer du ingen vei. Jeg klarer å skrive mine 1000 ord på den timen jeg har om morgenen. Når du skriver er opp til deg, men en time om dagen klarer du å få til, dersom det er dette du virkelig vil.

Ta utfordringen! Og legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen om du gjør det, så kan vi heie hverandre videre på veien.

1000words_300w

Og du: En kort roman er på 50.000 ord. Det er 50 dager det. Under to måneder. På et førsteutkast!