Tekst og tanke


Tanker om uke 10: Om skole og det å bry seg.
mars 14, 2010, 10:35 pm
Filed under: Tanker om uka | Stikkord: , ,

Det er søndag, og igjen tid for å tenke litt på uka som har gått. Samle tankene, og skrive teksten.

Her kommer et hjertesukk: Siden jeg var en liten, veslevoksen drittunge som vandret i gangene på en av landets mange ungdomsskoler, har jeg kjent at det har vært noe feil. Noe feil med hvordan vi tar vare på barna «våre», disse fantastiske skapningene, som har potensialet i seg til å utrette store ting. Lage fantastisk musikk som rører hjertene våre, skrive bøker som får oss til å forstå, bygge veier, både fysisk og mentalt, som fører oss mennesker nærmere hverandre. Redde verden. Noe feil med hvordan vi veileder dem. Noe feil med hvilke muligheter vi viser dem.

I stor grad er norske skoler bygget opp slik at vi stuer en haug med hormonelle, snart voksne, mennesker inn i trange klasserom, og tvinger dem til å sitte der, i time etter time for å lære de samme tingene som alle de andre barna, selv om de ikke ser nytten av det. Selv om de ikke er motiverte. Selv om de ikke forstår. Er det noen som forsøker å bryte ut av rammene som settes for dem, settes det raskt noen nye. Oppvakte barn med potensiale blir til problemer. Streetsmarte unger som klarer seg, blir skoletapere, fordi de ikke mestrer de teoretiske fagene. Fattige, og ikke fullt så fattige, barn fra Grønland, Tveita, Loddefjord og Harlem må kjempe hardere for å skape muligheter for et annet liv.

Det finnes mange og sterke meninger om hva som funker, hva som ikke funker, hvem som har skylda og hvor vi skal gjøre av problembarna. Én ting er jeg i hvert fall sikker på: Det blir ikke bedre av at vi ser på dem som problemer. Men det kan bli bedre om vi ser dem. Om vi viser den respekten vi selv (forhåpentligvis) krever, om vi viser den interessen vi (forhåpentligvis) får, om vi hjelper dem å dyrke frem de potensialene som vi (forhåpentligvis) selv har fått dyrke frem.

Tenk deg selv: Om du daglig blir møtt med holdningen av at du er et problem. Fordi du har ADHD, fordi du liker bedre å spille piano, enn å løse matestykker, fordi du ikke skjønner hvorfor naturfag er viktig og heller bruker tiden på å snakke med din beste venninne, enn på å følge med på noe som likevel går over hodet på deg. Hadde du hatt lyst til å gjøre en endring? Hadde du trodd at det var mulig?

Denne uken har jeg igjen vært innom TEDs arkiver (igjen) og funnet frem en video. Denne gangen om hvordan Bill Strickland endret mulighetene for massevis av ungdom i Pittsburg. Det er en fantastisk historie, fortalt til vakker, live pianokomp, men det viktigste Strickland sier, er for meg likevel: At det viktigste er å bry seg. Skole er en ting. Men også ellers.

En person jeg er veldig glad i, sa en gang til meg: Den eneste personen DU kan endre er deg selv.

Hvis vi vil gjøre noe med problemene her i verden, er det kanskje et sted å begynne. Med oss selv. Vi kan begynne med å bry oss. Jeg håper du får en fin uke, sammen med mennesker du bryr deg om.

Advertisements